2000 tilskuere på webinar om pensjon og investering

Her er de tingene det er lurt å få med seg fra del 1

I første del av sendingen gikk vi «back to basics», og snakket om hvordan dagens pensjonssystem er bygget opp. Vi gikk også inn på forskjellene mellom offentlig og privat sektor og hva det er lurt å tenke på. I andre del av sendingen gikk panelet igjennom investeringstips og fortalte mer om hvordan de selv sparer og investerer. Både til pensjon og generelt sett.

Pensjonen din består av tre deler:

Mange forklarer pensjonssystemet ved å bruke bildet av en pyramide:

1. Alderspensjon er grunnmuren i pyramiden og det du får fra folketrygden.
2. Tjenestepensjon er fyllet, og består av det arbeidsgiver sparer til deg. NB! Her er det forskjellige ordninger basert på hvor du jobber. I offentlig sektor er det ofte ytelsespensjon, og i privatsektor innskuddspensjon.
3. Egen sparing – Er topplaget og glasuren på kaken. Hvor god denne er kommer an på hva du setter av i egen sparing.
   

Dette bør du gjøre for å nøste opp i egen pensjon

Alexandra Plahte, pensjonsekspert i Formuesforvaltning poengterer at mange begynner litt i «feil ende" og fokuserer mest på egen sparing. Det viktigste å finne ut, er hva man ligger an til å få fra folketrygden, jobbens pensjonsordning og det man har spart via tidligere jobber.

Få oversikt over hva du ligger an til å få

På NAV finner du en nyttig kalkulator for pensjon både i offentlig og privat sektor. Hvis du har jobbet i privat sektor kan du også sjekke pensjonen din på www.norskpensjon.no .

Jobber du i offentlig sektor?

Offentlig sektor har et litt lettere oppsett enn privat sektor når det gjelder pensjon, da de fleste har en tilnærmet lik ordning. I privat sektor er det veldig store forskjeller fra bedrift til bedrift på hvilken avtale de ansatte har. Det legger mer ansvar på den enkelte til å forhandle frem en god pensjonsavtale.

Ordningen ikke like god etter 1962

I januar 2020 kom det endringer i pensjonssystemet som gjør at det er en forskjell på de som er født før og etter 1963. De som er født før 1963 ligger an til å få mellom 60-70% av lønnen utbetalt i pensjon, hvis de går av etter 67 år, men er du født etter 1963, vil du få en mye mindre pensjonspott. Det som er annerledes er at pensjonen nå justeres basert på hvor lenge et årskull forventes å leve, derfor må du jobbe lenger, og spare mer selv for å opprettholde samme levestandard.

Dette er det lurt å sjekke for å få maksimalt ut av pensjonen din, i offentlig sektor:

• Hvis du har pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere i privat sektor, bør du sjekke gebyrene på disse, dette kan du gjøre ved å gå inn på www.norskpensjon.no . Her er en video om hvor mye en samling av pensjonen kan ha å si for din «lønn» som pensjonist.
• Bruk NAV sin kalkulator og finn ut hva du ligger an til å få i pensjon. Vil dette være nok for den livsstilen du ønsker deg som pensjonist?
• Vurder din egen økonomi og hvilke spareavtaler du har. Vil du få nok pensjon hvis du fortsetter som nå eller trenger du å spe på med litt ekstra sparing hver måned? Husk at sparing i bolig og nedbetaling av lån også er en form for sparing.

Du kan også les mer om offentlig tjenestepensjon på KLP sine sider

Egen pensjonskonto

Et viktig valg for deg som jobber eller har jobbet i privat sektor

Egen pensjonskonto ble introdusert den 1. februar 2021. Ordningen gjelder for deg som har innskuddspensjon, dette er vanligst i privat sektor. Her sparer arbeidsgiver en prosent av lønnen din hvert år. Egen pensjonskonto er historisk, da det blir første gangen du selv bestemmer over den pensjonen du får gjennom jobben.

Hvorfor kom egen pensjonskonto?

Myndighetene så at mange satt med små pensjonskapitalbevis fra tidligere jobber med høye gebyrer. Etter at du sluttet i en jobb er det du selv som betaler for pensjonssparingen, da settes prisene ofte opp og spiser av gevinsten. For å gjøre det billigere og enklere for folk bestemte regjeringen seg for å opprette en egen pensjonskonto hvor all pensjonen kunne samles, med samme kostnad. Videre ble det også bestemt at hver enkelt kunne bestemme hvilken leverandør de ville bruke til pensjonen sin, akkurat som man velger hvem man skal ha boliglånet hos.

Få betalt for å flytte pensjon

Som ansatt i en bedrift er det jobben som betaler pensjon for deg. Dette endrer seg ikke hvis du flytter til en annen leverandør, da går den samme summen penger rett inn på din nye pensjonskonto i stedet. Det er du som betaler kostnader hos den nye leverandøren, men hvis disse er lavere enn det du får inn fra arbeidsgiver tjener du penger på dette hvert år. Dette kan bety flere tusenlapper ekstra i måneden som pensjonist.

Egen pensjonskonto oppsummert:

• Du kan selv bestem hvor pensjonen din skal forvaltes, helt uavhengig av jobben. Finner du noe som er billigere får du mer i pensjon.
• Du får bedre oversikt da alt samles ett sted
• Du slipper å betale dyre gebyrer på pensjon fra tidligere jobber
• Du kan selv velge investeringer, sammensetning av fond og risikonivå

Dette er det lurt å sjekke for å få maksimalt ut av pensjonen din, i privat sektor:

• Sjekk hvilken prosent jobben sparer for deg, dette vil være mellom 2% og 7% av lønnen hvert år.
• Sjekk kostnaden (gebyret) på din aktive pensjonsavtale via jobben og på pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere, dette kan du gjøre ved å gå inn på www.norskpensjon.no og logge inn under «egen pensjonskonto». Her kan du se en video om hvor mye en samling av pensjonen kan ha å si for din «lønn» som pensjonist.
• Sjekk aksjeandelen (risiko) på pensjonen din, jo yngre du er jo nærmere 100% aksjer bør du ha. Dette vil gi deg mer for pengene over tid. Det kommer av rentes rente-effekt. Les mer om dette her . Andel aksjer justeres ned nærmere pensjonsalder for å få mer forutsigbarhet. I Kron skjer dette automatisk.
• Vurder din egen økonomi og hvilke spareavtaler du har. Vil du få nok pensjon hvis du fortsetter som nå eller trenger du å spe på med litt ekstra sparing hver måned? Husk at sparing i bolig og nedbetaling av lån også er en form for sparing.

Hvor lang tid tar det å flytte pensjon fra arbeidsgivers leverandør til en annen leverandør?

Det tar kun ett par minutter å flytte pensjon, og du trenger ikke å involvere arbeidsgiver i denne prosessen.

De best betalte minuttene i pensjonsverden

Ett par minutter brukt på flytting kan bety flere tusenlapper ekstra utbetalt i måneden som pensjonist.

De som flytter til Kron, får i snitt 1200 kr mer utbetalt hver eneste måned som pensjonist. Det utgjør en totalsum på 141 303,- med utgangspunkt i en utbetaling over 10 år*

*Her tar vi forutsetning i gjennomsnittsalder på 34 år, en pensjonsordning via jobben med 5% sparing per år, en snittlønn på 776 000 og en snittkostnad hos tidligere pensjonsleverandør på 0,41%.

Slik sjekker du om det lønner seg å flytte:

• Gå inn på www.norskpensjon.no , velg "egen pensjonskonto logg inn" og logg inn med BankID. Her ser du hvilke kostnader som arbeidsgiver betaler for din pensjon. Kostnaden består av forvaltingsgebyr (en prosentandel av saldo per år) og evt. et administrasjonsgebyr i kroner. Du vil også kunne se hva du har av tidligere oppspart pensjon, såkalte Pensjonskapitalbevis (PKB), og hvilke kostnader det er på disse. Dette er det du som betaler for. Disse kan også flyttes til Kron. Hvis du ikke finner det her kan du sjekke med HR-avdeling på jobben eller gå direkte til den leverandøren jobben bruker (DNB. Nordea etc.).
• Sammenlign priser hos de ulike leverandørene på Forbrukerrådets side www.finansportalen.no . Hvis du finner en leverandør med lavere kostnader kan du velge å flytte hele pensjonen din dit, jobben må uansett betale det samme for din pensjon (dette er bestemt i din arbeidskontrakt), hvis du flytter vil pensjonsbetalingen gå direkte inn på din nye pensjonskonto istedenfor til bedriftens leverandør. Det er du som betaler kostnaden når du flytter pensjonen, men hvis denne er lavere enn den jobben betaler får du mellomlegget i bonus hvert år.

Syretest din pensjon ved å stille deg selv disse spørsmålene:

• Hvilken ordning har jeg gjennom jobben?
• Hva koster denne? Sjekk hva arbeidsgiver betaler i dag på www.norskpensjon.no og sammenlign det med prisene til andre leverandører. på www.finansportalen.no .
• Hvilke investeringsvalg har jeg hos leverandøren til jobben i dag?
• Hvilken aksjeandel har jeg på aktiv pensjonssparing og pensjonssparingen fra tidligere jobber? Jo yngre du er jo nærmere 100% bør denne være.
• Hvordan forholder pensjonsleverandører seg til bærekraft?
• Hvor får jeg best oversikt og en mest brukervennlig løsning?

Del 2 - en miniguide til investering

Det er mange måter å investere på, i enkeltaksjer på børsen, fond, og i eiendom. Det viktigste å ta hensyn til er formålet, skal du bruke pengene snart, eller er det lenge til. Forskning viser at globale indeksfond er billigere og gir bedre avkastning på pengene over tid. Derfor passer indeksfond bra til langsiktig sparing. Disse er passive og dermed også billige fordi de imiterer utvikling på en børs, for eksempel Oslo børs. Det finnes også fond med høyere pris hvor det sitter profesjonelle forvaltere og plasserer pengene, men disse klarer sjelden å slå utviklingen man får på børsen over tid. Og i de tilfellene de gjør det spiser kostnaden man betaler til forvalterne ofte mye av gevinsten.

Hva er forskjell på Individuell pensjonssparing (IPS) og aksjesparekonto (ASK)?

Kort fortalt er pengene du har på IPS låst til du er 62 år. Det betyr at du først får tilgang til dem som pensjonist. Fordelen med IPS er at du får skattelette, akkurat som med BSU-ordningen. Skatten blir ikke borte, den betaler du når du begynner å ta ut pengene som 62 åring. Det du kan gjøre er å investere pengene du sparer i skatt hvert år i fond eller aksjer, da kan du sitte igjen med mer ved pensjonsalder. En aksjesparekonto (ASK) er mer tilgjengelig, og hvis du skulle få uforutsette utgifter kan det være bra å vite at du har tilgang til pengene når du trenger dem.

Krons investeringsfilosofi

Ikke legg alle eggene i en kurv
Kron investerer primært i globale indeksfond slik som oljefondet. Vi investerer litt i alle de største selskapene i verden. Vi følger et «regelsett» satt på de forskjellige børsindeksene, dette kan gjøres veldig billig i og med at sammensetning av investeringer allerede er bestemt. Vi tror at markedet vet bedre enn enkeltinvestorer, og at det er få som klarer å forutsi akkurat hvordan markedet kommet til å utvikle seg.

Produkttilbud fra Kron kort oppsummert

For deg i privat sektor

Egen pensjonskonto i Kron gjelder for de med innskuddspensjon og pensjonskapitalbevis fra tidligere jobber. Kron har to veivalg for pensjon. Den første er Krons anbefalinger hvor vi velger for deg. Her er pakkene bygget på bærekraftige indeksfond, med automatisk nedtrapping av aksjeandel. Du kan også velge fond selv.

Du har også tilgang til disse produktene i Kron:

• Fondsparing via aksjesparekonto
• Individuell pensjonssparing (IPS)

For deg i offentlig sektor

Hvis du tidligere har jobbet i privat sektor kan du flytte av pensjonskapitalbevis (PKB) til Kron. Du har også tilgang til disse produktene:

• Fondsparing via aksjesparekonto i Kron
• Individuell pensjonssparing (IPS) i Kron

Hva er det viktigste å tenke på før man velger pensjonsleverandør?

• Tenk på pris og gebyrer totalt sett
• Sjekk investeringsprofil (tema, profil) og aksjeandel

Kan jeg risikere å miste alle pengene når jeg flytter?

Nei, dette er ikke en risiko med egen pensjonskonto. Hvis din pensjonsleverandør skulle gå konkurs vil ikke dette gå utover deg da pensjonspengene dine alltid står registrert på deg og ikke på selskapet. Dine penger blandes dermed ikke med selskapets egne midler.

Kan jeg flytte så ofte jeg vil?

Det kan du, men hver flytting tar litt tid og ved flyttingen selges dine investeringer og tas ut av markedet, og det kan påvirke din avkastning over tid.